Her skal jeg prøve å beskrive Henrik Wergelands personlighet ut ifra diktet "mig selv"
Selve diktet er bygd opp ut fra egne meninger og er dermed veldig fritt. Bare ved å skrive fritt og i ubundet form får han frem at han er selvstendig og en lystig person. Når man leser diktet får man raskt en inntrykk av at han var en livsnyter, og at små ting også gleder. Han kunne bli meget glad av å se små glimt av solen, og han ble utrolig glad av naturen. Naturen, Gud og dyr var blant annet det han verdsatte høyest. I tillegg til alt dette bruker han så å si hver strofe i diktet til å motsi de som anklaget han for å være bitter og sur, og heller henvise til hans positive syn på verden. Han trekker også frem at når han trekker inn frisk luft, så kan han lett glemme alle problemer som fattigdom, ondskap og lignende. Dermed får han bevist at han var en livsnyter, noe som også var poenget hans da han skrev diktet.
Fin kommentar, Marius! "Mig selv" får fram livsnyteren Wergeland, og skal altså motbevise at han er "i slet lune". Samtidig var Wergeland en engasjert og temperamentsfull person som også kjente til livets skyggesider.
SvarSlett